- Nå er Vanunu nok en gang fengslet av israelske myndigheter, denne gangen for å ha møtt sin norske kjæreste i desember i fjor. AUF i Telemark mener at norske myndigheter må gjøre mer for at Vanunu skal få asyl i Norge, sier internasjonalt ansvarlig i AUF i Telemark, Kristoffer Ekroll.

Her kan man lese manifestene som er vedtatt av AUF i Telemark de siste årene.

Innledning

Kampen for mer rettferdighet nasjonalt og internasjonalt er vår viktigste kamp. Det er fortsatt slik at den vestlige rike verden fortsetter å bli rikere, mens den fattigere delen av verden opplever at det går motsatt vei. AUF i Telemark ønsker å endre denne utviklingen for en solidarisk verden der alle har nok fremfor at noen har for lite og noen har altfor mye.
Et bedre verdenssamfunn innebærer at alle mennesker har frihet, rettferdighet, alle tar ansvar for hverandre, alle er med å skape fremtiden, man har respekt for naturen og utvikling i pakt med naturens tåleevne og det er ikke minst toleranse i en verden hvor ulike religioner og livssyn bidrar til mangfold.

AUF i Telemark mener at kampen for en mer selvstendig verden er svært helhetlig. Den handler både om hva vi gir og tar, hvordan vi tilrettelegger, hva vi krever og ikke minst er miljøet stadig et større aspekt i en solidarisk politikk.

Bistand

Det internasjonale samfunnet er enig om de sentrale målene i arbeidet for å halvere fattigdommen innen 2015, disse målene kalles Tusenårsmålene som FN har utarbeidet. Norge er en av foregangslandene som bruker 1% av BNI til bistand fra 2009. AUF i Telemark mener Norge skal være en pådriver for at alle de rike landene i verden skal følge Norges eksempel og gi minst 1% av BNI i bistand.

Den rød-grønne regjeringen oppfyller i stadsbudsjettet for 2009 målet om 1% av BNI i bistand, noe AUF i Telemark mener er svært god utvikling.  Vi mener likevel at i en verden med så store forskjeller som i dag, der Norge er så rikt, bør Norge bidra mer i kampen mot fattigdom.  

Det er likevel viktig å beholde fokuset på hva bistanden brukes til for den bør til enhver tid samsvare med hovedmålene for norsk bistand. Nå som vi lever i en tid med miljøkrise, er det også viktig at det i større grad settes fokus på miljøaspektet ved norsk bistandspolitikk. Dette kan gjøres ved at det blant annet gjennomføres konsekvensanalyser rundt miljøperspektivet i store bistandsprosjekter.

AUF i Telemark mener norske bistandspenger skal gis i tråd med prinsippet om hjelp til selvhjelp. Det er også viktig å se hvor pengene trengs mest. Ca 2/3 av dagens fattige er i dag kvinner, og hundretusener kvinner dør som følge av graviditet, fødsler og ulovlige aborter. Når kvinner utdannes, får de kunnskap om ernæring og helse i tillegg til annen viktig kunnskap. AUF i Telemark mener derfor at større deler av norske bistandspenger skal være direkte kvinnerettet.

En stor andel av norske bistandspenger går gjennom ideelle organisasjoner som bruker og disponerer pengene på en svært hensiktsmessig måte. Bistand går ikke til bare disse organisasjonene, men også til misjonsarbeid gjennom misjonsorganisasjoner. AUF i Telemark mener at religion og fattigdomsbekjempelse er to forskjellige ting, og at det derfor ikke skal gis statlige bistandsmidler til å drive misjon.

Nødhjelp er også en del av den norske bistandssummen, og det er her viktig at vi skiller mellom nødhjelp(kortsiktig bistand i nødssituasjoner) og langsiktig bistand. Det er viktig at nødhjelpen går dit nøden er størst, ikke bare de områdene media dekker.

AUF i Telemark ønsker derfor at:
-    Bistand gis i tråd med prinsippet om hjelp til selvhjelp.
-    Bistanden holdes på 1% inntil videre og fokuset rettes på hva vi gjør med den
-    Det gjennomføres konsekvensanalyser rundt miljøaspektet i større bistandsprosjekter.
-    Større deler av norske bistandspenger går til direkte kvinnerettet bistand.
-    Nødhjelp ikke bare skal gå til de landene som media dekker, men der nøden er størst.
-     Norge er en pådriver for at alle vestlige land gir minst 1% av sin BNI i bistand.

Den Europeiske Union (EU) og EØS

Ved folkeavstemningen i 1994 besluttet det norske folk å si nei til norsk medlemskap i EU. Den økonomiske utviklingen av Norge siden da har vært positiv, selv om EU-tilhengerne spådde det motsatte. Vi har heller ikke blitt isolert, som man også ville ha det til men har derimot vært en aktiv aktør internasjonalt.

Verdens utfordringer er ikke europeiske, men derimot globale. Det er derfor viktig for AUF i Telemark at Norge er en selvstendig aktør med frihet til å handle med land utenfor EU og en selvstendig stemme internasjonalt.

EUs prinsipper om stadig økonomisk vekst strider mot AUF i Telemarks mål om en bærekraftig og rettferdig verden. EU har selvfølgelig også positive sider, som Norge kan støtte når de er til det beste for miljø, solidaritet og demokrati.

Norge har valgt EØS-avtalen som vår tilknytning til EU. Denne avtalen bryter med våre prinsipper om en bærekraftig og solidarisk verden på samme måte som EU fordi EØS-avtalen bygger på EUs fire friheter. Norge har vetorett i forhold til direktiver og lover vi ikke ønsker å implantere, men har aldri tatt i bruk denne. AUF i Telemark krever at Norge tar i bruk vetoretten for å stoppe direktiver og lover som er til skade for miljøet eller folkestyret eller som bryter mot prinsippet om rettferdig fordeling.

Det norske folk har svært liten kunnskap om EØS-avtalen og hva den egentlig går ut på. Det er derfor viktig for AUF i Telemark at det lages en NOU om EØS og at det utredes mulige andre alternativer til avtalen. EØS-avtalen bør alltid bli nøye vurdert, så ikke vi sitter med en avtale hvor vi er tapere.

AUF i Telemark ønsker derfor at:
•    Norge sier fortsatt Nei til EU.
•    Det lages en NOU om EØS.
•    Det utredes andre muligheter til EØS-avtalen.
•    Norge legger ned veto mot EØS-direktiver dersom de er til skade for miljøet eller folkestyret eller bryter med prinsippet om rettferdig fordeling.

Rettferdig handel

Definisjoner:
-    Rettferdig handel: Rettferdig handel er handel som sikrer varenes produsenter et minstemål av rettigheter. Blant disse rettigheter er vanligvis en garantert minstelønn, krav på lønn ved sykdom eller graviditet, forsikring mot arbeidsulykker og retten til å danne fagforeninger.
-    Fairtrade: En uavhengig merkeordning som kontrollerer at produkter er bærekraftig produsert, arbeidsrettigheter er respektert, og at det er betalt en pris som står i forhold til produksjons- og levekostnader.
-    Verdensbanken: Fellesbetegnelse for fem internasjonale organisasjoner som yter finansiell bistand og rådgivning for å fremme økonomisk utvikling og medvirke til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Banken er en del av FN-systemet, men er eid av landene som har skutt inn bankens kapital. Hensikten med banken var da å finansiere gjenoppbyggingen av Europa etter ødeleggelsene under andre verdenskrig.
-    WTO: Verdens handelsorganisasjon ble etablert etter GATT-avtalen. Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som f.eks. toll. WTO har 153 medlemsland, og kontoret ligger i Genève.
-    IMF: Det internasjonale pengefondet er en organisasjon med 185 medlemsland, som jobber for å fremme internasjonalt pengesamarbeid, ordnede valuta-forhold, stabil økonomisk vekst, høy sysselsetting, samt å yte finansiell bistand til fattige land. Og har ett samlet utlån på 107 mrd. Men i de senere årene har IMF blitt sterkt kritisert for å presse markedsliberalistisk system på alle medlemslandene. IMF krever privatisering, effektivisering og omstrukturering av offentlig sektor.

Verdenshandel
Systemet som ligger til grunn for dagens verdenshandel har bidratt til større forskjeller, og sørget for økte miljøproblemer internasjonalt. Den globale økonomiske liberaliseringen gir økt spillerom til ikke-statlige aktører, og har ført til at nasjonalstatene og politikere har sagt fra seg kontrollen over mye av utviklingen i verden. Mye ved systemet er direkte miljøfiendtlig fordi økt økonomisk aktivitet forsterker presset på miljø og naturressurser gjennom mer intensiv utnyttelse av naturressurser, økt transport, energiforbruk, forurensning og avfall.

De internasjonale handelsavtalene i regi av Verdensbanken, IMF og WTO, som blant annet stiller krav om økonomisk liberalisering av land i sør, er uforenlig med en bærekraftig utvikling fordi det bidrar til å flytte makt over miljø og naturressursene fra folkevalgte og til private selskaper. AUF i Telemark krever at Norge jobber aktivt for at WTO endrer disse kravene snarest.  

TRIPS er WTO-avtalen om immaterielle rettigheter. Avtalen inneholder regler for copyright, patenter på teknologi og bruk av kunnskap. Dette innebærer klare handelshindringer og skaper større forskjeller mellom fattige og rike. TRIPS hindrer blant annet teknologioverføring, fordi mange fattige land ikke har råd til å betale lisens.

Avtalen ble fremforhandlet under Uruguay-runden i WTO mot stort press fra mange
utviklingsland. Den ble godtatt må to forutsetninger, nemlig at de fattige landene skulle på bedre tilgang for varene sine til markeder i industriland og at avtalen skulle gjennomgås på nytt innen 2005. Ingen av disse løftene er oppfylt. AUF i Telemark krever derfor at Norge støtter utviklingslandenes ønsker om en omforhandling av avtalen og at en ny avtale må ivareta et lands rett til å motsette seg patentering av liv.

I motsetning til tidligere avtaler, omfatter WTO også handel med tjenester og intellektuell eiendomsrett. Målet til WTO er å sørge for et fritt handelsregime, der importrestriksjoner skal avskaffes og toll på varer gradvis bygges ned.

Det pågår for tiden en forhandlingsrunde i WTO, kalt "Doha-runden". Forhandlingene går i stor grad ut på regelverksutvikling og nedbygging av ikke-tariffære handelshindringer. Norges mål i disse avtalene bør være å fremme et internasjonalt handelsregime hvor hensyn til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling skal tillegges avgjørende vekt.  

AUF i Telemark ser også viktigheten av å inngå bilaterale handelsavtaler med andre land for å bidra til miljøforbedring og miljøeffektiv produksjon, hovedsakelig med utviklingsland. Det er viktig å påpeke at slike avtaler hovedsakelig bør baseres på handel som ikke har store miljømessige konsekvenser.   

En alt for liten andel av verdens handel skjer mellom land i sør. AUF i Telemark ønsker å fremme mer sør-sør handel av hensyn til utvikling i land i sør og av hensyn til mer kortreist mat og forbruk.

Oljefondet:
AUF i Telemark mener at oljefondet ikke bør investere i bedrifter og i land som bryter med våre grunnleggende prinsipper.

Menneskehandel:
Menneskehandel innebærer forflytning av mennesker, for de meste kvinner og barn, mot deres vilje og ved bruk av makt. Eksempel til tvangsarbeid og prostitusjon.
Menneskehandel blir regnet som verdens tredje største illegale handelsvirksomhet, etter narkotika og våpen. Cirka 2,5 milliarder mennesker er årlige offer for menneskehandel.

Fairtrade:
I Norge er noen av kravene for å bli en Fairtrade-by blant annet at kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter. Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjengelig i lokale butikker og serveringssteder, og fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende. Det finnes fem byer i Norge som er fairtrade-byer, og 39 som prøver å oppfylle kravene.


AUF i Telemark mener derfor at:
•    Andre land bør følge Norges eksempel og forby menneskehandel.
•    At Norge går i bresjen for at miljø og bærekraftaspektet implementeres i alle
internasjonale handelsavtaler
•    At det settes i gang en evaluering av dagens WTOs påvirkning på miljø og ressurser.
•    At Norge bruker sitt medlemskap i Verdensbanken og WTO til å fremme bærekraftig
utvikling og at utvikling må skje på utviklingslandenes premisser
•    At Norge støtter de fattige landene i WTO, og går imot avtaler som kan bidra til å
svekke deres matsikkerhet
•    Fremme sør-sør handel
•    Arbeide for at alle kommuner i Telemark blir Fairtrade-kommuner.
AUF i Telemark mener at oljefondet ikke bør investere i bedrifter og i land som bryter med våre grunnleggende prinsipper.

Asylpolitikk

AUF i Telemark ser på det som svært viktig å prioritere og å sette fokus på asyl og flyktningspolitikk både i fylket og i landet generelt. Vi mener derfor det er svært viktig at alle er med på å legge forholdene til rette for asylsøkere og flyktinger på best mulig måte. Slik at de kan integreres i samfunnet på en slik måte som er bra for både dem og samfunnet. Uten tilretteleggelse og oppfølging vi disse minoritetsgruppene falle på utsiden av samfunnet. Derfor mener AUF i Telemark at asyl og flyktingspolitikk er et område som trenger fokus og ikke minst kunnskap om.

Forby asylmottak som eies av private kommersielle aktører

AUF i Telemark vil forby asylmottak som eies og drives av private aktører. Grunnen til dette er at AUF i Telemark mener at det ikke er riktig at private aktører skal tjene penger på at mennesker må flykte fra krig og andre konflikter, som ikke gjør det mulig for dem å bo i sitt hjemland. Personer som driver private asylmottak er mest opp av å tjene mest mulig penger på disse menneskene som trenger hjelp. De er ikke opptatt av å tilpasse og forbedre forholdene for asylsøkerne her i landet. AUF i Telemark mener at asylmottak er et området som skal bli drevet av det offentlige. Ikke av private aktører med kun økonomiske interesser.


Vi må lære mer

Asyl og flyktningepolitikk er et så stort og omfattende tema som vi absolutt
må lære mer om. Slik kan vi vedta politikk som kan være med på å bidra til at prosessen asylsøkere og flyktninger må igjennom gjennomføres på best mulig måte. AUF i Telemark mener at å få bedre informasjon og forståelse for hvilke problemer og utfordringer asylsøkere og flyktninger møter i det norske samfunnet vil hjelpe oss slik at vi kan arbeide for å komme med løsninger på disse.

AUF i Telemark ønsker derfor å:
•    Forby private kommersielle aktører i asylmottak.
•    Sette fokus på asyl og flyktningepolitikk også i skolen.
•    Forbedre dagens asylmottak.

Miljø

Klimaet vårt opplever drastiske omveltninger for tiden. CO2 og metan nivåene i atmosfæren har økt med 36 % og 148 % siden den Industrielle Revolusjon. De som ble født på 1950-tallet har i dag brukt like mye ressurser som alle de som har vært født før dem. Verdens helseorganisasjon har slått fast at 160.000 mennesker dør hvert år som følge av klimaendringer, og en av de største grupper flyktninger i verden er klimaflyktninger. Disse tallene viser at miljø ikke bare er miljø, men også et globalt spørsmål.

En rekke ambisiøse tiltak har vært prøvd påbegynt, men de fleste har møtt en eller annen form for sperring. USA og Kina, to av de mest ressursbrukende landene i verden og en rekke andre land inkludert Norge, har fortsatt ikke innfridd kravene i Kyoto avtalen. Det at den rikeste delen av verden ikke innfrir slike avtaler er et dårlig signal til utviklingslandene som ser at den rike delen av verden stadig fortsetter å slippe ut.

AUF i Telemark mener derfor at:
•    Alle land skal inkluderes i den nye internasjonale klimaavtalen.
•    Norge skal bidra aktivt ved å sette av større midler til forskning på fornybar energi.
•    Lovefestet kjøp av klimakvoter når man flyr.
•    Hjelpe utviklingsland med å forbedre sin industri til en mer miljøvennlig retning.
•    Hjelpe regnskoghuggende land, med å finne alternative former for inntekt og gjenplanting
•    Kildesortering og bruk av matavfall til biodiesel.

Lik rett til samfunnsdeltagelse

Å delta i samfunnet er viktig for alle mennesker. Det handler om å være med i påvirkningsprosessen og hvilke verdier som skal settes høyest. For at alle i befolkningen skal bli hørt er det viktig at alle grupper er representerte. Det er viktig å inkludere unge, gamle, etniske minoriteter, homofile, lesbiske, mennesker med nedsatt funksjonsevne og andre underrepresenterte grupper i viktige beslutningsorganer.

Det at alle grupper blir inkludert og får mulighet til å si sin mening, er noe som gagner alle. Gjennom at det blir lettere å ta del i samfunnet, blir det utvekslet flere meninger og ideer. Det sørger for mangfold og inkludering. Det at flere generasjoner, ulike kulturer og personer med ulike oppfatninger kan samles ved møtebordet fører til mer åpenhet. Gjennom diskusjonen klarer vi å lage løsninger i fellesskap. På denne måten kommer vi frem til de beste løsningene. Det gjør samfunnet bedre – for alle.

Gjennom å sette ekstra fokus på inkluderingskampen ønsker AUF i Telemark å fremskynde prosessen. Ved å drive opplysningsarbeid vil vi fjerne fordommer og stengsler på tvers av grupper i samfunnet. Vi vil også jobbe for større mangfold i egen organisasjon. For oss er alle like mye verdt, og vi krever like rettigheter og like muligheter for alle!

AUF i Telemark vil derfor:
•    ta kampen for å inkludere alle grupper i det norske samfunnet.
•    gjøre beslutningsorganene mer tilgjengelige og åpne.
•    legge til rette for mer dialog på tvers av ulike grupper.
•    bidra til et mer inkluderende og fordomsfritt Norge.
•    jobbe aktivt i egen organisasjon for å inkludere alle.

Homofile, bifile, biseksuelle og transpersoner

Definisjoner:
Homofili dvs. elske den samme, og da i forstand en av samme kjønn.
Transperson er et paraplybegrep som omfatter alle kjønnsoverskridere uansett om det gjelder sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsidentitet, fysisk kjønnstilhørighet eller simpelthen et behov for å uttrykke seg gjennom å bryte de tradisjonelle kjønnsuttrykk (mann eller kvinne). Det inkluderer bl.a. transvestitter, dragkings/dragqueens, og interseksuelle.
Bifili er en seksuell orientering som innebærer at en person blir romantisk og/eller seksuelt tiltrukket av både sitt eget og det motsatte kjønn. Bifili og uttrykket biseksualitet, som gir sterkere konnotasjoner til en ren seksuell tiltrekning, brukes ofte om hverandre. Bifile er i mange tilfeller tiltrukket mer av det ene kjønnet enn det andre.

Arbeidslivet
Svært mange i denne gruppen opplever former for diskriminering på jobben. Dette henger likevel sammen med hvor tydelig din legning kommer frem.
Slik det er i dag kan en søknad på jobb bli avslått pga legning, man kan bli direkte diskriminert eller trakassert av arbeidskollegaer. Spesielt i trossamfunn er dette gjeldende.

Tiltak: AUF i Telemark mener man skal ikke måtte behøve å oppgi legning i et eventuelt jobbintervju, § 13.3-3 må fjernes (unntaksbestemmelse i arbeidsmiljøloven som tillater trossamfunn å diskriminere homofile) og kompetansen i arbeidslivet må økes. Arbeidstaker og giver organisasjoner må pålegges å bli skolert i disse spørsmålene.

Skolen
Skolen er en arena som kan by for utfordringer for denne gruppen. Selv om man ser at utviklingen i diskriminering på bakgrunn av legning er synkende, er det likevel et alvorlig problem i den norske skole. Hovedproblemet med dagens skole er at man har den heterofili som det ”normative”, i utgangspunktet hadde ikke dette vært problematisk, hvis man ikke snakket om andre legninger som noe perifert og fremmed.

Tiltak: AUF i Telemark mener homofili, biseksualitet og transpersoner må bli presentert på en annen måte i lærebøker og i undervisningen. Disse spørsmålene skal ikke omtales i undervisningen om sex og samliv, før homofili implenteres i læreplanen i andre fag og pensum i skolen. Homofili, biseksualitet og transpersoner praktiserer først og fremst kjærlighet, ikke sex. Mobbing og trakassering på bakgrunn av seksuell legning må slås hardt ned på, og bør ved alvorlige tilfeller anmeldes. Kompetansenivået i skolen må heves både ift. Homofil litteratur, forskning og historie om ulike legninger og generell kompetanseheving på feltet. Læring om dette emnet bør startes fra 5 klasse.

Samfunnet
Samfunnet i dag tar ikke godt nok vare på utfordringer knyttet til disse spørsmålene.  Selvmordsstatistikken hos denne gruppen er svært høy da hver fjerde homofile person har ett eller flere selvmordsforsøk bak seg. AUF i Telemark er usikker på om utesteder for homofile er den riktige løsningen for å fremme inkludering.

Tiltak: Bruke flere ressurser på å forhindre de nevnte problemstillingene, deriblant hatmotivert vold. AUF i Telemark mener også man bør ha konkrete lover som definerer hva som er diskriminering ift. Lovverket.

Religion
Denne gruppen opplever mye diskriminering innenfor religionen. Det er en synd i mange trossamfunn å være homofil, bifil og transperson. I Islamske stater går man så langt som å drepe homofile. I Norge er det ikke så ille, men det er ikke noe å legge skjul på at det konservative kristen-Norge har en stor utfordring når det gjelder aksept av homofile, biseksuelle, bifile og transpersoner.

Tiltak: Enhver form for diskriminering av homofile, biseksuelle og transvestitter i trossamfunn også innad i statskirken ansees som ulovlig, og følges opp av stat og myndigheter.

Handikappede – fysisk og psykisk

Definisjoner:
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon har definert funksjonshemming som en konflikt mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon, på områder som er vesentlig for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse. Samfunnets oppgave er å redusere og kompensere for følgene av funksjonshemmingen. Dette er avgjørende for å sikre enkelt menneskets livskvalitet. Hver person må ses på som et individ, ikke som del av en gruppe, kun slik kan samfunnet tilrettelegges for alle mennesker. Diskrimineringen av funksjonshemmede oppleves forskjellig fra person til person, men felles er det at det berører livskvaliteten til individet. Det må legges til rette best mulig for alle, dette kalles universell utforming.

Arbeidslivet
Pr. dags dato er arbeidslivet pliktet til å være universelt utformet. Likevel ser man at det ofte fremkommer billige løsninger ved tilrettelegging, og at tilretteleggingen først kommer når en person blir fysisk handikappet mens man er ansatt i en bedrift.

Tiltak: Stat/Fylke og kommune samt private bedrifter må ha et åpent arbeidsmarked, og må ha høyere fokus på å tilrettelegge sin bedrift for handikappede. AUF i Telemark mener også det må økt fokus på de positive sidene ved å få en med diagnose ut i arbeidslivet. AUF i Telemark mener alle mennesker har ressurser man kan bidra med, og som arbeidslivet kan dra nytte av. Det bør også eksistere særskilte bedrifter som kun har ansatte med diagnose i kommuner med over 10.000 i innbyggertall.

Skolen
Hele utdanningssystemet er preget av at mange utdanningsinstitusjoner ikke et lagt til rette for funksjonshemmede. Fortsatt bygges det nye bygg med store brudd på dagens lover og forskrifter. NHF krever at alle skoler er tilgjengelige og brukbare for funksjonshemmede. Nye skoler skal være universelt utformet. Mangel på kompetanse, særlig pedagogisk men også administrativ kompetanse, er et problem innen utdanningssektoren. Det rapporteres ofte om samarbeidsproblemer mellom skole og foreldre til NHFs veiledningstjeneste. Elever får ikke dekket helt grunnleggende rettigheter, og foreldre blir ikke tatt med på råd eller får informasjon om elevens rettigheter. De få skolene som har et godt tilbud, er ofte drevet av ildsjeler med god kompetanse og et stort engasjement. Det er i dag lite info om handikappede og diagnostiserte, dette resulterer ofte i mer mobbing og økt diskriminering. Mer informasjon i utdanningssystemet er en nøkkel til aksept.

Tiltak: AUF i Telemark ønsker å heve summen øremerkede midler til kommunene/fylkeskommunene for at alle grunnskoler og videregående skoler skal bli universelt utformet. Alle nye skoler bør få dagbøter fra kommune/fylkeskommune ved mangel på tilrettelegging, frem til skolen ansees som tilrettelagt. AUF i Telemark ønsker også generelt sett å heve kompetansenivået i utdanningssystemet om handikappede og diagnostiserte. Dette kan gjøres som en implantert del av mange fag i dagens skole. Et ledd i informasjonsarbeidet bør være at alle 8 klassinger blir pålagt å jobbe frivillig 2 timer i måneden, dette i tett samarbeid med kommune og frivillighetssentralen.

Samfunnet
Det er ingen form for konkret ”statlig” diskriminering ift. Handikappede, men ofte kan man som handikappet bli møtt med forutinntatte meninger, fordommer etc. Ofte er ikke dette et tegn på diskriminering, men uvitenhet.

Tiltak: Igjen er nøkkelen til diskriminering informasjon, AUF i Telemark mener hver kommune bør ha en med tillagt ansvar at kommunen er inkluderende, og tar hensyn til handikappede ved alle politiske avgjørelser.

Kjønn – mann/kvinne

Man har kommet langt i kjønnskampen i Norge. På verdensmunne er Norge ofte omtalt som ”verdens mest likestilte land”, så AUF i Telemark tillater seg selv å si at vi er ”stolt, men ikke fornøyd”.

Arbeidslivet
Kvinner hadde gjennomsnittlig en månedslønn på 27.700 kroner i 2005, mens månedslønnen for menn var 32.700 kroner.
Kvinners månedslønn som andel av menns utgjorde 84,7 prosent i 2006, det samme som i 2005 og i 2004.
Lønnsgapet består også når man tar hensyn til forskjeller i arbeidstid mellom kvinner og menn: I privat sektor utgjør kvinners lønn 83,6 prosent av menns lønn og i offentlig sektor 87,9 prosent av menns lønn når forskjeller i arbeidstid er renset bort.
AUF i Telemark vil ha 1 tredelt foreldrepermisjonsreglement der en tredel tildeles mor, en tredel tildeles far og den siste delen kan deles slik foreldrene ønsker.

Skole
I skolen går kjønnsdiskriminering først og fremst ut på mobbing og erting, blant annet ved bruk av kjønnsnedsettende ord.
Det er også en diskusjon om fysiske skiller mellom jenter og gutter. Hvis en gutt og jente gjør nøyaktig det samme i fysiske tester, vil automatisk jentene få bedre tilbakemelding, da de ”fra naturens side” er svakere.
Ved inntak på høyere utdanning tilrettelegger man for mindre kjønnsdelte studier ved å gi ”kjønnspoeng” til kjønn i særskilt minoritet på studiet.

Samfunnet
I Norge skal det være 40/60 i alle offentlige styrer/råd og utvalg.
Verneplikt: inntrer det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år. Bare menn har verneplikt i Norge. I krig el. når krig truer, kan det settes opp en krigsforsterkning som omfatter tjenestedyktige menn opp til det år de fyller 55 år. AUF i Telemark vil avskaffe verneplikten og opprette profesjonelt forsvar. Frem til verneplikten blir avskaffet vil AUF i Telemark ha verneplikt for begge kjønn.

Forsikring: I dag er det kjønnsdelt hvor mye forsikringspremie man må betale. Eks. ved forsikring på bil betaler en ung mann høyere forsikringspremie, enn en ung kvinne. AUF i Telemark vil ha samme vilkår for forsikringspremier uavhengig av kjønn.
Porno: AUF i Telemark ser på porno som kvinnenedsettende, og ønsker å forby pornografi i Norge.

Innvandrere og etniske minoriteter

Norge er et flerkulturelt samfunn sammensatt av mennesker fra hele verden. Mange ulike kulturer og bakgrunner mener AUF i Telemark er en styrke for et samfunn. Dessverre ser vi at det er diskriminering, rasisme og gjennomgående forskjellsbehandling. AUF i Telemark aksepterer ikke en slik behandling og vil jobbe for å inkludere alle. Et segregert samfunn fører til mer frykt og fordommer. Et varmere og mer inkluderende samfunn vil være bedre for alle.

Etniske minoriteter
Norge er et land bygget på territoriet til to folk; samer og nordmenn. Samer er i et klar antallmessig mindretall, men AUF i Telemark mener at begge folk har samme rett til å fortsette å utvikle sin kultur og sitt språk. Vi ønsker å forbedre mulighetene for at samene som et folk kan operere som et folkeslag på tvers av de nasjonale landegrenser som eksisterer i dag. AUF i Telemark ønsker å forbedre muligheten for opplæring i samisk for alle aldersgrupper rundt omkring i Norge. Dette for å skape en økt tilhørighetsfølelse for de med samiske aner som bor rundt omkring i vårt landstrakte land. AUF i Telemark ønsker å gi sametinget reell makt i saker som omhandler det samiske samfunn. Vi mener at det er samene selv som vet hva som er viktigst å prioritere i deres område.

AUF i Telemark vil jobbe for at:
•    samene skal få større innflytelse i saker som omhandler dem.
•    forbedre mulighetene for at samene kan operere som et folkeslag på tvers av de nasjonale landegrenser.

Skolen som inkluderingsarena
Skolen skal være en arena der barn lærer å vise forståelse og toleranse for andre mennesker. Barn må vokse opp med at mangfold og likestilling er en naturlig del av samfunnet, og de må lære å respektere hverandre for den de er.

Stadig flere skoler, også i Telemark, får en bredere sammensetning av etnisitet, kultur og religion. Det er en utfordring å få alle inkludert i samfunnet. AUF i Telemark mener at skolen er det beste stedet å integrere folk fra andre kulturer. Det at barn og ungdom leker og lærer sammen skaper samhold og forståelse. Derfor mener AUF i Telemark at det er feil å ha spesialskoler for enkelte grupper av elevene. Den beste garantien for vellykket integrering er den norske fellesskolen.

Kultur er også en viktig del som bør implementeres mer i læreplanen fra tidlig grunnskole. Kunnskap om kulturforskjeller og ulike bakgrunner er viktig lærdom, ettersom kunnskap er det som skal til for å forstå og godta det som annerledes enn det vante.

AUF i Telemark vil:
•    bruke den offentlige fellesskolen mer aktivt som inkluderingsarena.
•    si nei til spesialskoler som er rettet til spesielle grupper
•    satse mer på kultur og kulturforståelse i skolen.

Norskopplæring
I dag er det veldig mange som kommer til Norge fra andre land og har sine egne språk. Det er mange av dem som bosetter seg i Norge. Dette er noe AUF i Telemark ser på som positivt, og det må tilrettelegges beste mulig for at de integreres og inkluderes. Vi mener at et flerkulturelt samfunn er med på å styrke samfunnet i sin helhet. For at samfunnet skal fungere best mulig er det viktig at alle forstår hverandre og klarer å kommunisere. AUF i Telemark mener at alle må få tilbud om gratis norskopplæring når de kommer til Norge. Vi mener det er helt grunnleggende for at vi skal klare å kommunisere med hverandre.

Det blir mye lettere for alle barn som skal begynne på skolen når de kan noe av det helt grunnleggene før de begynner. Dette vil også spare lærerne for mye spesialundervisning og tilrettelegging. Det er viktig at man følger opp hver enkelt elev og gir utfordringer til de som trenger det, men det er samtidig viktig at man bevarer alle elevene i samme klasse. Ofte kan det bli vanskelig å holde elever med veldig forskjellig kunnskapsnivå i samme klasse.

AUF i Telemark mener at norskopplæring til alle er noe som vil styrke integreringa i samfunnet og bidra til et inkluderende samfunn.

AUF i Telemark vil jobbe for at:
- Norskopplæring er noe alle skal benytte seg av.

Arbeidslivet
Selv om arbeidsledigheten i de siste åra har blitt redusert vet vi at mange fortsatt ikke har noen jobb. Mange av de uten arbeid er av utenlandsk opprinnelse og/eller er unge mennesker uten utdanning. De fleste ser på det som heldig at man har en jobb å gå til, mulighet til å tjene sine egne penger, forsørge sin egen familie, bli integrert i samfunnet, skaffe seg venner, utveksle erfaringer og lære språket bedre. De fleste har også lyst til å skaffe seg en jobb for å oppnå alle de ”godene” det å ha et arbeid medfører.

Man søker ofte på en utlyst stilling. Denne prosessen kjenner vi til med utlysning av stilling, sende søknad, behandling av søknad og jobbintervju. I denne prosessen spiller det en stor rolle om du har et norsk- eller et utenlandsk navn. Det er mange som opplever å ikke komme på intervju på grunn av at navnet deres ikke er et tradisjonelt norsk navn.

Det finnes alltid noen anbefalinger det er lurt å følge når man skal ansette noen. Utdannelse er ofte relevant i tillegg til gode norskkunnskaper, både skriftig og muntlig. Det å komme til et nytt land kan være en stor påkjenning for mange og man har kanskje allerede vært gjennom mange vanskelige situasjoner. Da er det viktig at man ikke setter for store krav. Man klarer ikke å lære seg et nytt språk på så kort tid som man skulle ønske.

AUF i Telemark mener at det viktigste er at alle blir integrert i samfunnet og at ingen faller utenfor. Vi mener også at mye av integreringa kan skje på arbeidsplassen. Man vet hvor viktig det er at ingen faller utenfor i samfunnet. De som gjør det ser vi ofte igjen i fengslene eller på gata. Man burde ta hensyn til hvor relevant det er med både tale og skrive kunnskaper så lenge man gjør seg forstått og forstår hverandre.

Det er ikke alltid like nødvendig at man har en utdannelse som grunnlag så lenge man får tilstrekkelig med opplæring og kurs på arbeidsplassen. Det er ikke nødvendigvis at en arbeidstaker arbeidende som renholdspersonell, parkvesen, butikkmedarbeider eller i andre praktiske jobber trenger å ha altfor gode skriftlige norskkunnskaper så lenge man klarer å gjøre seg forstått. AUF i Telemark mener også at arbeidsmiljøet blir bedre ved ansettelse av mennesker med forskjellig bakgrunn og erfaringer.

AUF i Telemark vil derfor:
•    bruke kvotering for å inkludere flere grupper på arbeidsplassen.
•    at det skal være pålagt arbeidsgiver å innkalle til jobbintervju uavhengig av navn.
•    at man skal gi tilpasset og god opplæring til alle, uansett utdanningsbakgrunn.

Religion

Norge har forandret seg de siste hundre årene fra å være et land med nærmest bare en religion, til å bli et flerkulturelt samfunn med mange ulike trosretninger. På bakgrunn av dette blir det dermed så og si diskriminering å fortsette å favorisere en eneste religion fremfor de andre.

Full religionsfrihet i Norge
Den norske fellesskolen er en viktig møteplass for mennesker med ulik bakgrunn og ulike kulturer, og det bør den fortsette med å være. Private skoler kan tilby forskjellige skoler for forskjellige type mennesker, en skole for kristne, en skole for muslimer og en skole for jøder. Man skaper ikke forståelse og toleranse mellom mennesker ved å separere dem. Fellesskolen er med på å styrke samholdet mellom ulike kulturer. AUF i Telemark vil derfor styrke fellesskolen.

Kristen formålsparagraf
I dag har vi kristne formålsparagrafer i både offentlig skole og barnehager. AUF i Telemark mener at skolen skal være et sted hvor man lærer å få forståelse og respekt for andre mennesker, religioner og kulturer, ikke et sted hvor én religion blir satt foran de andre. Derfor må den kristne formålsparagrafen fjernes fra skole og barnehage.

Så lenge Norge beholder en kristen formålsparagraf for skole og barnehage er det vanskelig å unngå stempelet vi har fått fra FNs menneskerettighetsdomstol om at vi krenker trosfriheten. Til tross for den siste tidens positive endringene av KRL faget og praktiseringen av det, er den kristne formålsparagrafen ekskluderende for mange elever og foreldrene deres. Felleskolen er et viktig møtepunkt for barn med ulike bakgrunn, og KRL faget har potensialer til å fremme åpenhet og toleranse. Men dette fordrer en livssynsnøytral skole. Den kristne formålsparagrafen i barnehage og skole må avskaffes.

AUF i Telemark krever at:
- den kristne formålsparagrafen i barnehage og skole må avskaffes.
- erstatte KRL med et livssynsfag.

Religiøse privatskoler
AUF i Telemark er imot religiøse skoler. Samfunnet må forsvare barns religionsfrihet, inkludert retten til å velge en annen tro enn foreldrenes, og til å velge å ikke ha noen tro.

Skoler hvis undervisning strider mot grunnleggende menneskerettigheter - som likestilling mellom kjønn og like rettigheter uavhengig av etnisk tilhørighet, tro, og seksuell orientering - bør ikke godkjennes. Religiøse skoler må følges tett opp, og kvalitet og innhold må kontrolleres. Det bør være relativt enkelt å trekke tilbake godkjennelsen hvis det kommer frem at skolens undervisning krenker menneskerettighetene. Også økonomisk støtte bør gjøres avhengig av den aktuelle skolens undervisningspraksis på dette området.

AUF i Telemark vil:
- trekke tilbake støtten fra de religiøse privatskolene som eventuelt krenker menneskerettighetene.

Antirasisme

AUF i Telemark vil ha et samfunn fritt for rasisme, der alle mennesker uavhengig av hudfarge, religion eller etnisitet er likeverdige. Vi vil ha et samfunn der alle mennesker er trygge og hvor ingen er utsatt for å bli diskriminert.

AUF i Telemark mener diskusjonen om Norge skal være et flerkulturelt samfunn eller ikke, må legges død. Norge er i dag et flerkulturelt samfunn, og vi må nå diskutere hvordan vi best mulig kan skape et samfunn der alle inkluderes og alle får lov til å bidra. AUF i Telemark mener at det å ha et flerkulturelt samfunn er en verdi i seg selv.

AUF i Telemark er en antirasistisk ungdomsorganisasjon og vi godtar ikke noen former for rasisme eller nynazisme. Vi vil ha et samfunn der alle bli behandlet likt og er likeverdige uavhengig av hudfarge, religion eller etniske opprinnelse.

AUF i Telemark mener noe av det viktigste vi kan gjøre i kampen mot rasismen er å sørge for god inkludering. Etniske minoriteter må delta i arbeidslivet, gå på skolen, være med på fritidsaktiviteter sammen med etniske nordmenn. Gjennom kunnskap om hverandre kan vi bekjempe fordommer og fremmedfrykt. Vi tror ikke det finnes typiske norske verdier som er enestående for oss. Verdier som demokrati, likestilling og menneskerettigheter er universelle verdier. Integrering kan ikke foregå på ”norske” premisser, både etniske nordmenn og etniske minoriteter har alle et ansvar for å skape et inkluderende samfunn.

Kampen mot rasismen må tas hver dag. Hverdagsrasismen er utbredt, og vil kun bli bekjempet dersom vi alle tar et aktivt oppgjør med den. Rasismen kan ikke ties i hjel. Som et ledd i bekjempingen av hverdagsrasismen mener AUF i Telemark det er viktig at alle skoler erklæres som antirasistiske skoler, men dette er noe elevene selv må gjøre.

AUF i Telemark vil også jobbe for at alle kommuner og fylkeskommuner skal erklære seg selv om antirasistiske soner. Det er også nødvendig at kampen mot rasisme og diskriminering tas alvorlig av ansvarlige politikere. AUF i Telemark vil derfor at alle kommuner skal utarbeide handlingsplaner mot rasisme og at kampen mot rasismen skal være en naturlig del av alle kommunens virksomheter. AUF i Telemark vil også jobbe for at regjeringen lager en nasjonal handlingsplan mot rasisme, som må se på alle deler av samfunnet.

AUF i Telemark mener at det ikke er riktig å forby nynazistiske organisasjoner. Dette fordi vi er redde for at miljøene vil gå ”under jorda” og bli enda mer ekstreme enn i dag. Disse typer organisasjoner må bekjempes gjennom åpen debatt. Vi har i dag en rasismeparagraf, og AUF i Telemark mener at denne kan brukes i enda større grad enn den benyttes i dag.

AUF i Telemark vil derfor:
- jobbe for et samfunn fritt for rasisme.
- at alle skoler erklærer seg som rasismefrie skoler.
- at alle kommuner og fylkeskommuner pålegges å utarbeide handlingsplaner mot rasisme, og at disse følges opp i praksis.
- at regjeringen lager en nasjonal handlingsplan mot rasisme.

Inkluderingsplaner
Informasjon, kunnskap, målrettede tiltak og politisk handling er nøkkelen til bedre levekår. Likestillingsministeren har oppfordret kommuner til å lage en egen ”homoplan”, for å sikre homofiles rettigheter. AUF i Telemark mener det er mange grupper som blir forbigått i denne prosessen. Det blir stigmatiserende å lage en egen handlingsplan for homofile. Dette prosjektet bør omfatte alle minoriteter, og ikke kun homofile. Det er ingen tvil om at homofiles levevilkår må sikres bedre, men det må også inkluderes personer med nedsatt funksjonsevne, etniske minoriteter og andre utsatte grupper.

AUF i Telemark vil at alle kommuner i fylket skal lage en egen inkluderingsplan, der det settes ned tiltak for å på en best mulig måte sikre likeverd og like muligheter. Det overordnede målet må være et samfunn der alle er inkludert uansett om man er homofil, minoritet, religiøs, menneske med nedsatt funksjonsevne, gammel eller ung. I arbeidet mot diskriminering og for inkludering må vi ha en omfattende plan som gjelder samtlige diskriminerte grupper med konkrete tiltak som gagner alle og ikke bare noen. Det er viktig at planene følges opp, og at kommunene kan vise til resultater.

AUF i Telemark krever:
•    inkluderingsplaner i alle kommuner i Telemark.
•    at tiltak utarbeides sammen med de enkelte gruppene.
•    gjennomføring av planene og at kommunene skal kunne vise til resultater.