Det er dessverre en kjensgjerning at togtrafikken i dag ikke fungerer optimalt. AUF i Telemark er derfor av den oppfatning at det må radikale endringer til, dersom ikke bevilgningene til jernbanen økes betraktelig.

Dagens tog er hovedsakelig elektriske eller diesel-elektriske, dvs. at en dieselmotor produserer strøm til lokomotivets elektriske motorer. De elektriske togene trekkes ved hjelp av kjøreledninger som henger over jernbanen. AUF i Telemark ser muligheten ved tog som benytter batteri som energikilde velkommen. Dagens utfordringer blant annet ved signalfeil og problemer med kjøreledninger vil i så måte være løst.

En innføring av batteridrevne tog forutsetter at batteriene er kraftige nok til at toget kan kjøre fra endestasjon til endestasjon uten oppladning.  

AUF i Telemark vil derfor:
•    At samtlige tog på sikt skal kjøres på batteri, frem til dette er gjennomført må bevilgningene til norsk jernbane heves betraktelig.

Frivillig arbeid er viktig og meningsfylt arbeid som hjelper svært mange mennesker. Mange frivillige organisasjoner kjøper også mye utstyr og varer til å holde sine organisasjoner i gang og slik at det kan hjelpe så mange av de som trenger det. Men dette er ingen billig affære, mye av utstyret er kostbart og mange organisasjoner sliter for å få regnestykket til å gå opp.

AUF i Telemark mener:
- At skoleelever og arbeidere burde ha et visst antall dager de kan være borte fra skolen eller jobb for å kunne delta i frivillig arbeid innenfor forskjellige områder uten at det påvirker karakterer eller jobben deres.
- At frivillige organisasjoner skal være fritatt for moms på innkjøp av varer som nødvendige for å holde organisasjonen deres i gang.

Vi leser i dag ofte om episoder der barnevernet blir nevnt i en negativ sammenheng. Blant annet at de griper for sent inn i saker, og at de ikke følger opp sakene godt nok. I 2008 ble over 40 000 barn tatt hånd om av barnevernet, et fryktelig høyt tall, og det er viktig at disse barna får den hjelpen de har krav på og at de følges godt opp. Forskningen viser at barnevernsbarn har større sannsynlighet for å falle utenfor i samfunnet, blant annet når det gjelder arbeid og kriminalitet. Derfor er forebygging i denne gruppen barn og unge veldig viktig (statistisk sentralbyrå).

AUF i Telemark mener:
- At dagens prosedyrer i barnevernet bør bli revurdert og behandlet bedre. Vi ønsker en gjennomgang av alle sektorer innenfor barnevernet slik at vi kan ivareta sikkerheten til barnet på en best mulig måte.
- At barnehage, SFO og skole gjøres oppmerksomme på hva som er signaler på problemer i hjemmet slik at de vet når de bør melde om bekymring.
- At skolen skal samarbeide bedre med oppveksttjenestene slik at terskelen for å melde om bekymring senkes.

Når elever er begynt på videregående, er det store problemer med frafall. 1 av 3 faller fra på landsbasis, og Telemark er blant de verste fylkene. At så mange faller fra, gir grunn til bekymring. Det er ofte de som har slitt allerede fra barneskolen som faller fra, derfor ser AUF i Telemark på tidlig innsats som en av de viktigste tiltakene mot frafall. Videre er feilvalg og mangel på lærlingeplass grunner til frafall som må gjøres noe med. Vi vet at de som faller fra videregående opplæring ofte er de samme som ikke får et stabilt jobbtilbud senere, de sliter tidlig med helsa, og er med på å bidra til at økningen i antall uføretrygdede ungdommer øker. Også her har Telemark svært høye tall.

På grunn av problemer med fravær, interesse og mestring på skolen, har det i flere kommuner blitt etablert alternative skoletilbud der det settes særlig fokus på mestring og basiskunnskaper.  Behovet for alternative skoletilbud øker, dette mener AUF i Telemark er en utvikling som gir grunn til bekymring. Det er et tegn på at dagens skole på mange måter ikke inkluderer og tilrettelegger som den skal. Hver enkelt elev får lite tid med læreren, og særlig for elever med spesielle behov er dette problematisk. I enkelte kommuner har dette hatt svært positive resultater ved at elever fullfører videregående og får nødvendige verktøy før de tar fatt på yrkeslivet.

AUF i Telemark mener:
- At alternative skoletilbud ikke bør være nødvendig, men at dersom disse etableres skal det ikke gå på bekostning av de andre ressursene i skolen i kommunen.
- At det etableres en ordning for å følge opp elever med mye fravær tidlig på videregående.
- At det etableres en egen utdanning for veiledere i skolen og at alle ungdomsskoler med et visst antall elever skal ha en 100 % ansatt veileder.

SFO er for mange et kjent tilbud som er godt benyttet av mange barn. Samfunnet i dag, preges av at foresatte jobber. Som regel jobber de lenger enn skoledagen, og det oppstår et problem. Skal man la barn fra 6-10 år være hjemme alene, hvis man velger å fjerne SFO-tilbudet som nå finnes. SFO er et bra tilbud som er til stor nytte for de foresatte , men også et tilbud som barna selv har utbytte av. Her får de muligheten til å være sammen med andre jevnaldrende og hjelp til skolearbeid fra de ansatte på SFO.

AUF i Telemark mener:
- At man bør bevare og styrke SFO-ordningen, og se på mulighetene for å utvide tilbudet slik at også de som er eldre en 4 klasse har tilgang til dette tilbudet.
- At det settes en nasjonal makspris for en SFO-plass og krav til minimumsbemanning.

Den norske skole opplever problemer med elever som faller utenfor, blir mobbet eller ikke har motivasjon til å møte. Det er ønskelig at man ser på grunner til at dette skjer, for å rette opp i feil som tidligere er gjort i skolen slik at barn og ungdom opplever skolen som en trygg og inkluderende arena. Ordninger som MOT og fadder er noe som styrker inkluderingen på skolene.

AUF i Telemark mener:
- At Norge må jobbe mer for at ordninger som MOT og fadder blir obligatorisk på alle ungdomsskoler.
- At det hvert 4. år holdes en omfattende undersøkelse om hvordan skolen bedre kan legge til rette for inkludering og trivsel.
- At det avholdes trivselsundersøkelser årlig på alle skoler.

På helsestasjoner er det spesielle tiltak innenfor rådgivning, forebygging og behandling på områder som psykiske og sosiale problemer, samliv og rusmisbruk. Dessverre er det sånn at kun en av fire kommuner har spesielle tiltak på samtlige av disse områdene. Dette er tilbud som også bør være tilgjengelig i skolen, i og med at helsestasjonene ofte bare er åpne 1 eller 2 dager i uken. Derfor burde helsesøstre, rådgivere og psykologer i de forskjellige kommunene jobbe tettere sammen for å skape med fullverdig tilbud til barn og unge også i skoletiden.

Miljøarbeidere og sosiallærere er en av de mest vellykkete tiltakene i forhold til barn og unge med vansker som er i bruk i den norske skolen i dag. De aller fleste skolene som har ansatt enten miljøarbeider og/eller sosiallærer har opplevd en svært positiv virkning av dette tiltaket, ikke bare blant de som sliter mer enn hva som er normalt, men også blant de barn og unge som ikke har noen merkbare vansker eller problemer.

For å gi elevene en følelse av å bli ivaretatt og slik at de kan få den hjelpen de trenger, mener AUF i Telemark at psykolog- og helsesøstertjenesten må styrkes, i dag kan det være én helsesøster som har ansvar for flere skoler, hvilket medfører at denne ikke alltid er tilgjengelig for elevene. Det er få skoler som har en psykolog tilgjengelig, hvilket gjør at elever ikke får snakket om problemene sine med noen som virkelig kan hjelpe dem med større problemer, og ungdommene blir da kasteballer i systemet, istedenfor å få hele tilbudet på skolen. Det er også mange skoler som ikke har sosiallærere, og de som har, har ofte bare en halvtidsstilling.

AUF i Telemark mener:
- At det ses på muligheter for å gjøre helsestasjonens tjenester tilgjengelig også i skoletiden.
- At helsesøstertjenesten bør styrkes for å gi elevene ett skikkelig tilbud i en utfordrende periode av livene deres.
- Psykologtjenesten styrkes, og det etableres et psykologtilbud også i skolen.
- At sosiallæreren er en stilling som ikke skal overses og derfor bør en styrking av denne stillingen og muligens også gjøre den heltids, være på agendaen.
- At miljøarbeiderstillingen styrkes, og at det settes krav til hvor mange miljøarbeidere som skal ansettes per elev på hver skole.

Skolen er en viktig arena for forebygging. Både fordi elever tilbringer så mye tid der, men også fordi lærere på mange måter er mennesker elevene hører på og ser opp til, særlig tidlig i opplæringsløpet. Skolen har derfor svært viktig innflytelse på barn og ungdoms valg i ettertid, og er derfor en arena der det må gjøres grep slik , at fokuset på forebygging opprettholdes og jobbes videre med.

For at forebygging skal få en større plass i skolen, er det viktig å gjøre lærerne bevisste på arbeidet som skal gjøres. En viktig del av det å gjøre lærerne bevisste er at forebyggingsarbeid er synlig i skolens årsplaner. Like viktig er det at lærerne i løpet av utdanning og etterutdanning får god kompetanse på forebyggingsfeltet. I dagens skole er det mye fokus på forebygging i læreplanene, særlig sammenlignet med tidligere utdanningsreformer. Likevel velger en del unge å begynne med alkohol i ung alder, narkotiske stoffer og de faller fra i videregående opplæring. Dette er store utfordringer som må tas alvorlig, og som AUF i Telemark ønsker å sette sterkt i fokus, for å ta grep.

AUF i Telemark mener:
- At det skal være obligatorisk for alle skoler å legge inn forebyggende og holdningsskapende arbeid i årsplaner i relevante fag.
- At det utvikles en bonusordning for grunnskoler med særlig godt forebyggingsarbeid.
- At alle skoler skal ha et tilbud der elevene får møte en rusmisbruker.
- Kommuner og fylkeskommunen skal pålegges å lage en helhetlig plan for forebygging i skolen med særlig fokus på hvordan hindre frafall
- At det skal settes en nasjonal norm for lærertetthet.

Det pågår nå et viktig arbeid i Telemark Fylkeskommune med en kollektivplan for fylket. Kun 3 % av transportbehovet i Telemark dekkes av kollektivtransport, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet. AUF i Telemark mener at kollektivtilbudet må bli bedre, billigere og mer attraktivt for alle å benytte seg av, slik at flere velger denne miljøvennlige måten å dekke deler av sitt transportbehov på.

AUF i Telemark mener derfor:
•    At dagens ordning med gratis skoletransport beholdes og styrke skolebuss tilbud til grunnskole og videregående skole
•    At lærlinger og studenter får et likeverdig tilbud.
•    At det skal etableres en bybane i Grenland.
•    At dagens ungdomskort utvides til også å gjelde utenfor Grenland og ekspressbusser, og at prisen settes ned til maks 300 kr.

Både Arbeiderpartiet og AUF ønsker verdens beste skole. En inkluderende skole, der alle tilegner seg basisferdigheter som lesing, skriving og regning. Dessverre vet vi at utdanning fortsatt ”går i arv”. Dersom dine foresatte tok høyere utdanning, er sannsynligheten større for at du gjør det og vice versa. Det har blant annet blitt pekt på at lekser i grunnskolen er med på å forsterke de sosiale forskjellene fremfor å viske dem ut. Barn med foresatte med høy utdannelse, får mye hjelp til leksene hjemme, mens barn med foreldre som selv slet på skolen, får liten eller ingen hjelp hjemmefra. Det har blitt uttalt at lekser skal tilpasses hver enkelt elev, men vi vet at dette dessverre ikke fungerer i dag.

AUF i Telemark mener derfor at leksene skal fjernes fra grunnskolen og skoledagen skal utvides med en time, som brukes til selvstendig arbeid med hjelp fra lærere.

Flere politikere har den siste tiden tatt opp debatten om et forbud mot hijab, niqab og burka i Norge. Argumentene som brukes er at dette diskuteres i resten av Europa, og at man ved å forby hijab, niqab og burka i Norge vil hindre kvinneundertrykkelse innenfor Islam. AUF i Telemark mener at ved å forby kvinner å ha på seg et kulturelt eller religiøst plagg, vil man ikke fremme likestilling eller kvinners rettigheter, men heller flytte fokuset bort fra det som egentlig er viktig. Vi mener også at dersom man først velger å forby enkelte religiøse plagg og symboler, må man forby alle former for tegn på tilhørighet til religion, noe vi anser som lite hensiktsmessig.

Debatten om kvinneundertrykkelse og likestilling i alle religioner ønskes hjertelig velkommen, men AUF i Telemark mener ikke at forbud mot et klesplagg vil være et effektivt tiltak. Derimot mener vi at en styrking av norskopplæringen, et arbeidsliv som fremmer integrering og ikke minst lik rett til utdannelse, er likestillingsvennlige og langt viktigere saker. AUF i Telemark sier derfor nei til forbud av hijab, niqab og burka.

Lofoten og Vesterålen er unike og verdifulle havområder. Her finnes sjøfugl, korallrev og verdens siste store torskebestand. Det er vårt ansvar å sørge for at dette området overlates til framtidige generasjoner i like god stand som i dag.

I løpet av høsten 2010 er det planlagt at Forvaltningsplanen for Barentshavet skal rulleres. Spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen er den viktigste miljøpolitiske avgjørelsen den rødgrønne regjeringen tar i 2010.

Den viktige fiskerinæringa

I tillegg til å være vår nest største eksportvare, er omtrent 90 000 mennesker sysselsatt innen fiskerinæringen langs kysten vår. Særlig i Nord-Norge er betydningen av næringen enorm – og langt større enn den betydning petroleumsindustrien trolig vil få.

En utfordring ved petroleumsvirksomhet gir utslipp som skjer kontinuerlig under drift. Mikroskopiske utslipp av biprodukter og ”produsert vann” fra petroleumsproduksjon inneholder stoffer vi ikke vet hvordan påvirker torske- og sildeyngel. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at slike utslipp ikke skriver seg til ulykker, men skjer hele tiden – og at det påvirker fisken i havet. I tillegg finnes en stadig trussel om store oljeulykker. I 2008 uttrykte Statens forurensningstilsyn bekymring for en stadig økning i oljeutslipp – både i antall og omfang. Nullutslipp er, enn så lenge, ikke en realitet.

Den smale kontinentalsokkelen gjør også at en eventuell utvinning av petroleum må skje svært nært kysten – nærmere enn noen annen oljeutvinning på norsk sokkel. Det er derfor ikke mulig å skape den fysiske avstanden til de viktigste gyteområdene som er ønskelig og nødvendig for å bevare våre viktigste kommersielle fiskearter. Nærheten til kyststripen øker også skadepotensialet ved et utslipp hva gjelder sjøfugl og sjøpattedyr, av den enkle grunn at oljen når dem raskere.

I dag er oljevernberedskapen ikke i stand til å håndtere utslipp som skjer i disse områdene. Det tilgjengelige utstyret fungerer dårlig eller ikke i det hele tatt når det ikke er dagslys, eller med en bølgehøyde over 2,5 – 3 meter.  

Klima

Norge har forpliktet seg til å kutte 30 % av våre klimagassutslipp innen 2020. Etter klimatoppmøtet i København har de rike landene et desto viktigere ansvar for å holde sine forpliktelser.

I framtiden vil vi kanskje ha metoder som gjør en utvinning av oljen i dette området helt risikofritt, og uten utslipp av CO2. Det har vi ikke i dag. I dag står oljeindustrien for 25 % av norske klimagassutslipp, og utslippene øker hvert år. Det miljømessig og moralsk mest forsvarlige, vil derfor være å la være å ta risikoen nå.

Konklusjon

Olje- og gassvirksomhet i det naturrike Lofoten og Vesterålen kan potensielt være svært negativt, og få store konsekvenser for fiskeri, reiseliv og andre næringer. Norge har kompetanse og kunnskap som kan brukes på bedre måter enn å åpne et av våre viktigste fiskeriområder for oljeboring.

I framtiden vil vi kanskje ha teknologi som gjør en utvinning i dette området helt risikofritt, og uten utslipp av CO2. Fram til da er vi ikke villige til å ta risikoen en oljeutvinning vil medføre.

Regjeringen har satt i gang store forskningsprogrammer for å kartlegge naturverdiene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er omfattende programmer som skal undersøke blant annet sjøfugl og havbunnen, og ble avgjørende for at Arbeiderpartiets landsmøte 2009 vedtok: ” Nordland VI og VII og Troms II er i dag ikke åpnet for petroleumsvirksomhet. Arbeiderpartiet vil ta stilling til leteboring i disse områdene ved behandling av forvaltningsplanen i 2010. Vi vil basere beslutningen på føre-var-prinsippet og på ny kunnskap, og hvorvidt utvinning kan skje på en forsvarlig måte for miljø og fiskeriressurser, og med lokale ringvirkninger.”.

Dersom de siste utredningene om Lofoten og Vesterålen ikke endrer situasjonen vesentlig i forhold til eksisterende kunnskap, og slår entydig fast at en åpning kan skje uten negative konsekvenser for miljø og fiskeriressurser, bør ikke området åpnes for petroleumsvirksomhet. Det bør heller ikke foretas en konsekvensutredning med sikte på åpning. Før forskningsprogrammene Seapop og Mareano er sluttførte, mener vi det ikke er forsvarlig å gjennomføre en rullering av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Havområdene utenfor Lofoten.

I desember i fjor vedtok fylkestinget i Telemark å legge ned service og samferdselslinja ved Kragerø vgs. Service og samferdsel er en linje med 2 år på skole og 2 år i lære. Skolen fikk linjen skoleåret 2007/2008, og hadde da bare vg1 ettersom tilbudet var nytt. I 2008/2009 hadde skolen vg1 og vg2, mens det i 2009/2010 ikke var nok søkere til å opprettholde vg2. Grunnlaget for å legge ned linjer er gjerne at det er for få søkere, men på vg1 i fjor var det sytten søkere, og en service og samferdsel-klasse består av 15 elever. Noe som betyr at det faktisk var venteliste på linja i fjor. Dette viser at service og samferdsel er en populær linje i Kragerø. De har i tillegg en bra avtale med London, som går ut på at elevene på service og samferdsel er en uke i London og blir undervist på Fashion Retail Academy eller jobber på Topshop. Ingen andre skoler i Norge har en slik avtale.

AUF i Telemark mener Telemark Arbeiderparti må jobbe for at Kragerø vgs. skal fortsette å ha denne linjen. En linje som service og samferdsel er viktig for rekruttering til jobber innen servicenæringen i både Kragerø og Drangedal, samtidig som det er viktig å opprettholde et allsidig tilbud på Kragerø videregående skole. På fylkestingsmøtet i desember var det Arbeiderpartiet, SV og Rødt som stemte mot. De andre partiene stemte for, også de partimedlemmene i andre partier som var fra Kragerø.

AUF i Telemark krever:
- At Service og samferdsel bevares på Kragerø vgs.

Siden USA sine første prøvesprengninger over ørkenen i New Mexico i 1945, har Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel hatt ”vellykkede” atomprosjekt. I forbindelse med NATOs 60års-jubilee i april, avholdes det toppmøte i Strasbourg/ Kehl, der et av temaene er NATOs strategi for kjernefysiske våpen. Både NATO og Russland bekjenner førstebruksdoktrinen av atomvåpen; de vil bruke kjernefysiske våpen i en presset situasjon.

Selv om de fleste atomstatene er med i Ikke-Spredningsavtalen, så synes det slik at flere av atomstatene faktisk ruster opp, moderniserer og videreutvikler sine kjernefysiske våpen. Dette vil føre til at flere stater vil hige etter et eget atomprogram, for å selv tilhøre de militære stormaktene. USA holder også på å utvikle et ”rakettskjold” gjennom Polen og Tsjekkia. Dette kan føre til større spenning mellom de største atomstatene: USA og Russland.

Stor satsing på atomkraftverk vil føre til at atomteknologi blir mer tilgjengelig for ikke-atomstater. Vi kjenner alle til den smertelige sannheten ved atomkraft og kjernefysiske våpen. Navn som Hiroshima, Nagasaki og Tsjernobyl vekker grusomme minner og bilder. Vi bør ikke risikere at dette skjer igjen. Verden bør skånes for slik grusomhet i all framtid. Kjernefysiske våpen er skadelige ekstremt skadelige for mennesker og noen typer slipper ut store mengder radioaktiv stråling, mange år etter at de er detonert, som igjen fører til store skader på økosystemet og dyrene som lever der.

”Jeg vet ikke hvordan den 3. verdenskrig vil se ut, men jeg vet at den fjerde vil bli utkjempet med treklubber. ”  - Albert Einstein

AUF i Telemark krever:
•    at atomstatene avslutter sine atomprogram.
•    at atomstatene kvitter seg med sine kjernefysiske våpen på en miljøvennlig måte som ikke vil føre til skade på verken miljø, dyr eller planter.
•    at Norge legger press på NATO og Russland for at de skal avskaffe sine kjernefysiske våpen.
•    at NATO tar sterk avstand fra utvikling, produksjon og bruk av kjernefysiske våpen

Arbeidslivet er viktig for å sikre god integrering. I arbeidslivet er man i kontakt med andre mennesker, man lærer språk og kultur bedre og man skaper seg et nettverk. Dessverre er det ikke like lett for alle. Det er blant annet et stort problem i dag at mennesker med etnisk ikke-norske navn, blant annet ofte blir holdt utenfor jobbintervjusituasjoner.

Anonyme jobbsøknader
AUF i Telemark mener man bør innføre et prosjekt, basert på anonyme jobbsøknader. Dette gjør at den som skal kalle inn til intervjuer ikke skaper seg et inntrykk basert på navnet. I forhold til anonyme jobbsøknader har noen pekt på at det er problematisk i forhold til å sjekke vandel. AUF i Telemark mener at selve jobbsøknaden skal være anonym, og at den som skal ansette får vite navn og bakgrunn til personen som er innkalt først ved intervju. Etter intervjuet kan dermed vandelen sjekkes.

Kvotering
Kvotering av innvandere inn i arbeidslivet kan være en måte å løse integreringsspørsmålet. På denne måten kan arbeidsgivere se hvilken stor ressurs innvandrere i Norge faktisk er, og på sikt vil det derfor ikke være nødvendig med kvotering. AUF i Telemark stiller seg positive til et prøveprosjekt med kvotering av innvandrere for å sikre bedre integrering.

Arbeid i forhold til utdanning
Ved flere anledninger har det vært kjent at immigranter ikke får godkjent sin utdannelse ved ankomst til Norge. Dette byr både på personlige belastninger for den enkelte arbeidstaker som ikke kan fortsette sitt virke man er utdannet til, men også utfordringer i den forstand at arbeidsstokken til Norge ikke kan benytte seg av kompetente arbeidstakere med høy utdanning.
AUF i Telemark mener reglementet for godkjennelse av utdanning i utlandet fremstår rigid, og at det bør tas sikte på at flere av utdanningene internasjonalt må godkjennes som utdanninger i Norge.

Norskopplæring
For å komme ut i arbeidslivet er det viktig å kunne godt nok norsk til å kunne kommunisere med andre mennesker. I dag er kommunene pliktet til å tilby norskopplæring i 5 år, men de fleste deltakerne fullfører kurset i løpet av 3 år. Regjeringa foreslår derfor å betale ut tilskudd for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere over tre år. I tillegg vil kommunene få utbetalt et integreringstilskudd på 574.300 kroner pr. voksne fordelt på 5 år. AUF i Telemark støtter regjeringas tiltak.

I påsken i fjor var homofile Lasse Wethal på nachspiel på Re utenfor Holmestrand. Han satt og sov i en sofa i et rom fullt av folk da den ufattelige voldshandlingen ble begått. Noen i rommet helte etterbarberingsvann over ham og tente på. Lasse Wethal fikk kraftige brannskader, blant annet i ansiktet. Til tross for at rommet var fullt av folk, var det ingen som så noe. På bakgrunn av manglende viteforklaringer, har statsadvoktaen i Vestfold henlagt saken.

AUF i Telemark mener for det første at det er forferdelig at folk kan gjøre slike handlinger mot andre mennesker i 2010. Man vet ikke med sikkerhet at det var Lasse Wethals legning som var bakgrunnen for voldshandlingen, ettersom det ikke er noen vitner, men man har grunn til å frykte det. Dette gjør det ikke noe lettere for ungdom å komme åpent ut som homofil.

Det er en tragedie at saken nå blir henlagt, og at personen som gjorde dette ikke får sin straff. AUF i Telemark mener at politiet må ta hatkriminalitet mot homofile på alvor, når noen er så modige å anmelde.

Å utøve vold mot en person på bakgrunn av hans eller hennes legning representerer noe mer enn de enkelte voldstilfellene. Det er et angrep på demokratiet og retten til å mene noe annet, og å være noe annet.

UDI har som et av flere tiltak oppfordret regjeringen til å vurdere alderstesting ved sjekk av underliv på asylsøkere. Det er en kjent sak at pubertet inntreffer i vidt forskjellige aldre hos forskjellige personer, og AUF i Telemark mener at det må finnes andre metoder som egner seg bedre for å kontrollere alder i tilfeller hvor det er tvil. AUF i Telemark mener en slik praksis er like uetisk som ulovlig og krever at regjeringen umiddelbart tar avstand fra bruk av slike metoder.

Advokatfirmaet Stabell og Co. har undersøkt lovligheten av forslaget og konkluderer i sin rapport med at en slik praksis vil være brudd på norsk lov såvel som internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Uavhengig av det justispolitiske i forslaget anser AUF i Telemark likevel forslaget som moralsk forkastelig.

AUF i Telemark krever:
- at regjeringen umiddelbart setter en stopper for UDIs smakløse forslag om kontroll av asylsøkeres underliv

Den tidligere atomteknikeren Mordechai Vanunu har sonet en fengselsstaff på 18 år for å ha varslet verden om at Israel drev hemmelig produksjon av atomvåpen, og dermed brøt ikkespredningsavtalen. Det er nå ca. 5 år siden han ble løslatt, men selv om han er løslatt fra fengselet, er han ingen fri mann. Han har en svært begrenset ytrings- og bevegelsesfrihet, og har strenge restriksjoner om at han ikke får forlate Israel eller møte utlendinger. I praksis er han idømt en særdeles tyngende tidsubegrenset tilleggsstraff som strider mot FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

AUF i Telemark mener Norge har et spesielt ansvar ovenfor Vanunu. Han har et stående tilbud om jobb ved Universitetet i Tromsø og han har en norsk kjæreste. To ganger har UDI sagt at han oppfyller vilkårene for asyl her i landet, noe to ulike regjeringer har overprøvd. Nå bør argumenter på formaliteter settes til side til fordel for grunnleggende menneskerettigheter, slik Norge har gjort ovenfor andre som har blitt forfulgt i sine hjemland av politiske grunner. AUF i Telemark mener Norge bør gi Mordechai Vanunu asyl nå!